ETTERTIDEN

Lenge har jeg tenkt p skrive et innlegg om min avskjed til California, Sonoma, mine venner, lrere og min kjre familie. Jeg har ikke greid det. Tankene mine gr rundt i hodet i ett stup. Tanker om alt jeg kunne gjort annerledes. Tanker om hva som kunne vrt bedre. Men mest tanker om hvor bra jeg hadde det og hvor heldig jeg var. For meg er det hardt skrive om min opplevelse som utvekslingsstudent. Det bringer fram minner og fr meg bare til grte, med glede og smerte.

Det dra p utveksling er s mange ting p en gang. Aldri i livet hadde jeg trodd at jeg faktisk skulle gjre det. Jeg trodde jeg kom til avlyse det hele. For jeg er ikke typen til dra fra mitt hjem. Eller min kjre familie og venner. Jeg har alltid vrt en hjemme person. Hvorfor gjorde jeg det? Noen ganger i livet m man bare ta en sjanse! Kaste seg inn i noe som skremmer vettet av deg. Oppleve noe nytt og utfordre seg selv. Det var det jeg gjorde. Det er ikke ofte at jeg sier jeg er stolt over meg selv, men stoltheten jeg brer p n skinner i meg. Herregud s glad jeg er for at jeg gjorde utveksling. Utveksling forandret livet mitt og meg p s mange mter. Det lrte meg bli mer ansvarsfull. vre storesster. bli sterkere. ta alt med et smil. Bli bedre kjent med meg selv. Si mine meninger. Bli s nrme en familie p s kort tid. Kle meg i det jeg vil. G ut av komfort sonen. Og s mye mye mer. Jeg ville aldri i verden vrt foruten denne opplevelsen.

Det komme hjem har vrt fantastisk p mange mter og det har vrt utrolig godt se familie og venner igjen. Men det var ogs et stort stikk i brystet. Plutselig hadde jeg ikke et hjem i denne verden, men ett til p den andre siden. Det er rart. Men ogs en stor re. Det gjr vondt og savnet er uendelig stort. brtt ikke se min vertsfamilie etter s mange mneder gjr noe med meg. Noen har kommentert p at jeg har vrt litt sur i det siste. Det er ikke sant. Jeg har vrt lei meg, og jeg er lei for det. Nr du drar p utveksling drar du fra familie og venner, men til slutt kommer du tilbake. Det er ikke det samme nr du drar fra ditt vertsland, for innerst inne vet du at det aldri kommer til bli som det igjen og kanskje kommer du ikke til se dem s ofte. Hvordan gr du fra se dem hver dag til s sjelden? Muligheten for flytte er jo der, men igjen hvordan kan jeg dra fra min familie og venner her? Det er likevel ikke det samme som et utvekslingsr med en vertsfamilie, high school, nye venner, ny mat, ny kultur og mange nye opplevelser.

Jeg vet at mange som har vrt p utveksling tar det veldig bra komme hjem. Jeg var ikke en av dem. Ikke missforst jeg var kjempeglad for vre hjemme, men det var ikke helt det samme som fr. Det er skremmende tenke p at jeg ikke s lyst til dra hjem. Det var ikke stedet, men menneskene. Mest av alt vertsfamilien min. For noen fantastiske mennesker! Jeg fler meg s utrolig heldig at jeg er en del av dem! brtt ikke vkne opp tidlig p morgenen av ftter som lper i gangen fr meg nesten til felle en tre. Eller lille Ellie som str ved kanten av senga mi , som forsker og lukke opp yna mine. Eller alle filmkveldene vi hadde med popkorn. Vertsfar som sto og flgte med til de grader p hvordan popkornet poppet. Hvordan Garrett gikk rundt og rundt i huset nr han var stresset. Eller hvordan han alltid ville kose med meg. Se film med vertsmor klokka halv sju p morgenen og tv-seriene vi s p. Hjelpen til lekser. Hvordan alltid vertsmor var s opptatt av ta p negllakk p meg og ta ansiktmasker. Alle samtaler med henne og vertsfar. Hvordan jeg slss Kung Fu med eldste bror. Eller hvordan han kalte meg Nii-naaaaa. Nr vertsfar og jeg sang sammen, eller vertsmor og jeg som alltid sang feil versj. Kaffe p morgenen som jeg alltid fikk av vertsfar. Det er slike sm ting jeg savner mest, men til sammen blir de alle store. Det vre store sster ga meg kanskje en av de strste gledene ut av det hele. Det kan jo vre veldig slitsomt, men gud som jeg elsket det. Aldri i hele mitt liv ville jeg trodd av at vre store sster skulle gi meg s mye. Og jeg vet at jeg kunne gjort alt for disse tre smsskene mine, det er ingen ord p hva de betyr for meg. De har lrt meg mer om kjrlighet enn mange andre. Litt sykt er det tenke p at jeg kun har kjent vertsfamilien min i litt over ett r. Det fles som en evighet. Vertsmoren min har vrt min sterkeste sidespiller hele tiden, hun har alltid vrt der og er der fortsatt. Og selv om jeg n kun har kjent henne litt over et r, kjenner hun meg nesten bedre enn alle andre som har vrt i livet mitt siden frste stund. Vi er utrolig like, skremmende nok. Vertsfar og jeg har det alltid gy sammen. Vi synger. Vi snakker. Vi ler. Vi lager mat sammen. Hva er det jeg ikke gjr med denne familien? Det forlate dem er med hnden p hjertet det vanskligste jeg har gjort. Jeg sto der p flyplassen. Hadde gtt gjennom sikkerhetskontrollen, men kom meg ikke et skritt videre. Jeg sto der og s p dem p den andre siden. Og de jo gikk jo heller ikke. S jeg ble stende se p dem, inntil en jeg faktisk kjente utrolig nok gikk forbi meg og jeg fikk endelig gtt avgrde. Hadde det ikke vrt for han hadde jeg sikkert sttt der til siste stund med trene i ynene.

Jeg har n vrt hjemme i mange uker. Tiden gr fort. Tiden gr sakte. Jeg har det utrolig bra hjemme, og tiden borte har vist meg hvem mine virkelige venner er. Jeg har formet sterkere bnd med noen jeg ikke var s nrme fr jeg dro. Mens med andre nrmere har gtt litt ut p sidelinjen. I morgen begynner skolen og det er tilbake til mine norske vaner. Det blir spennende. Det blir hardt. Det blir fint. Det blir annerledes igjen. Det forandrer uansett ingenting. Utvekslingsret vil alltid vre i tankene mine. Spesielt vertsfamilien. Mitt bnd med de er like sterkt som tiden da jeg bodde hos de. Jeg savner de mer enn noe annet. Men jeg vet godt at det aldri kommer til bli noe avskjed til dem. De er i hjertet mitt og jeg vet med sikkerhet at en gang om ikke s altfor lenge skal jeg tilbake. Hadde dratt tilbake hele tiden jeg, hadde det ikke vrt s dyrt og hadde jeg hatt mer tid. En kjrlighet som denne har jeg aldri flt fr og den m tas vare p. Heldig er jeg som fr besk av vertsmor snart i Oktober. Det blir utrolig stas.

#utveksling #EF

-9na

Ingen kommentarer

Sofie
-17.08.2014 kl:14:04


<3

Skriv en ny kommentar





Design av:


INGVILD AASHEIM hits